Notater
Match 8,515 til 8,557 fra 12,310
| # | Notater | Knyttet til |
|---|---|---|
| 8515 | Lyngby KB 1774-1813 opslag 83 | Juul, Andreas (I5528)
|
| 8516 | Lyngby KB 1774-1813 opslag 86 | barn, Et d?df?dt (I5541)
|
| 8517 | Lyngby KB 1774-1813 opslag 87 | Andersdatter, Anna Margrethe (I5542)
|
| 8518 | Lyngby KB 1774-1813 opslag 92 | Christensen, Anders (I5543)
|
| 8519 | Lyngby KB 1774-1813 opslag 95 | Christensdatter, Kirstine (I5544)
|
| 8520 | Lyngby KB 1865-1883 opslag 14. F?dselsdag n?sten ul?selig. | Christensen, Carl Anton (I5607)
|
| 8521 | Lyngby KB 1882-1892 opslag 76. Forlovere: N.P. Hansen, M?lholm Mark og Kj?bm. I. Kristensen. | Familie F2267
|
| 8522 | Lyngby, ?Alborg amt KB 1774-1813 opslag 80. | Juul, Michel Christensen (I5546)
|
| 8523 | M?a dog senere lukke virksomheden med tab. | Kragh, Frederik Harald Jakob (I8484)
|
| 8524 | m?a formodes at have v?ret discipel p?a Kathedralskolen. Han blev indskrevet ved K?benhavns Universitet og n?vnes i Kommunitetsmatriklen 1602. Han studerede i Marburg 1605, tog sin magistergrad i Giessen i 1608 og fortsatte studierne i Rostock, indtil han omsider vendte hjem for at blive rektor ved Kathedralskolen i Viborg | Nielsen, Buni (I5704)
|
| 8525 | M?aske er moderen Christina Maria Cordsen i stedet? | Bischoff, Andreas (I9362)
|
| 8526 | m?aske i Bindslev | Bjerregaard, Niels Pedersen (I13424)
|
| 8527 | M?aske identisk med Christian Siebke I.12808 | Siebke, Christian (I14558)
|
| 8528 | M?aske identisk med Christian Siebke I.14558 ? | Siebken, Christian Friedrich (I12808)
|
| 8529 | Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Nulevende (I13314)
|
| 8530 | M?gelt?nder sogn/Kirkebog 1925 - 1937 opslag 145. | Familie F5180
|
| 8531 | M?oglicherweise ein Nachkomme von Lorenz Heinrich Rosenhardt Glockengiesser ID#1438 | Rosenhardt, Lorenz (I9255)
|
| 8532 | M?rke KB 161188 opslag 212: | M?ller, Niels Jensen (I7680)
|
| 8533 | M?rke KB 1703-1777 DF ny opslag 232 | Familie F4952
|
| 8534 | M?rke KB 1814-1833 opslag 125: Forlovere Jens M?ller i Rodskov og S?ren J?rgensen i (?) | Familie F3124
|
| 8535 | M?rke KB 1814-1833 opslag 25: Faddere: Else Nielsdatter af Uggeb?lle. Gaardm. S?ren J?rgensen, poul Jensen, Peder L?kk?, Ungkarl Peder Jensen alle af Uggelb?lle. | M?ller, S?ren Nielsen (I8036)
|
| 8536 | M?rke KB 1814-1833 opslag 67. | M?ller, Ingeborg Nielsdatter (I7689)
|
| 8537 | M?rke KB 1861-1880 opslag 140 | M?ller, Marie Sofie Fredrikke Jensen (I7676)
|
| 8538 | M?rke KB 1861-1880 opslag 200: Forlovere Jens S?rensen og Niels Mogensen. | Familie F3123
|
| 8539 | M?rke KB 1861-1880 opslag 67. | M?ller, Niels Jensen (I7679)
|
| 8540 | M?rke KB 1900-1920 opslag 39 | Jensen, Anker M?ller (I8057)
|
| 8541 | M?unchenhof ist ein Ortsteil von Quedlinburg im sachsen-anhaltischen Landkreis Harz. ? | Schn?urpel, Friedrich Wilhelm (I12812)
|
| 8542 | Mads ( ) p?a Kj?magergade, Jomfru Larsen i ( --str?det) Julmand Michelsen i Gothersgade, Snedkermester Olsen. | Petersen, Ludvig Theodor (I3527)
|
| 8543 | Mads Andersen was born in Stenderup, Denmark, Nov. 18, 1848. He married Mrs. Mette Jorgenson Jan. 2, 1877. To this union ten children were born, two died in infancy, and Mrs. Eliza Christenson died in August 1913, and Andrew in January 1923. Those surviving are the widow and the following sons and daughters, Mrs. S. J. Sorenson of Whiting, Iowa; Geo. of St. Paul; Peter of Hazelwood; Mrs. Andrew Sorenson of Greenvale; Mrs. S. S. Sjulstad of Little Chicago; and Neal at home. | Andreasen, Mads (I7714)
|
| 8544 | Madum KB 1829-1861 opslag 133: Datter af afdøde Blikkenslager Abraham Pedersen og Hustru Johanne Jensdatter 10 Aar | Abrahamsdatter, Kirsten (I1053)
|
| 8545 | Madum sogns kirkebog 1774-1815 Anno 1800 Dom: 4. post Paschat blev Glarmesteren - - - - - - - og Hust. - - - - - - - - - - deres Pige barn kaldet Jehanne [hvorunder] disse Omløben Konen falt i Barselseng i en Mands Lade i Madum, fød d. 8. Maj - - - o o o - - - Navnene på barnets forældre er ikke indført i kirkebogen og barnets navn synes ufuldstændigt indført. | Svin, Johanne Kirstine Jensdatter (I1047)
|
| 8546 | Madum Sogns kirkebor 1829-1861 Fødte. Mandkiøn Aar og Lbnr.: 1853 - 3 Barnets Fødselsdato: 15. Aug. Barnets fulde Navn: Mads Christian Abrahamsen Daabens Datum, Hjemme eller i kirken: i Kirken 9. Oktober Forældrenes Navne, Stand Haandtering og Bopæl. Fruentimmer, Enke Mette Marie Abrahamsen /: hendes afdøde Mand her Christian Jensen :/ 28 Aar gl. og udlagt Barnefader Ungkarl Christen Christensen af Staby Sogn i Amtstuehuus. Faddernes Navne, Stand og opholdssted: Pige Mette Cathrine Abrahamsen Tjenestekarl Jens Bovling Tjenestekarl Ludolph Geert Pige Mette Kirstine Abrahamsen, alle i Madum. Anm.: Uægte | Abrahamsen, Mads Christian (I941)
|
| 8547 | Madum Sogns kirkebor 1829-1861 Fødte. Qvindekiøn. - Aar og Lbnr.: 1837, No. 7 Barnets Fødselsdag: 16. Decemb. Barnets fulde Navn: Pedersine Abrahamsen Daabens Datum, Hjemme eller i Kirken: i Kirken d 21/1-38 Forældrenes Navne, Stand, Haandtering og Bopæl: Indsidder og Glarmester Abraham Pedersen og hustru Johanne Jensdatter i Kirkhuus Faddernes Navne, Stand og Opholdssted: Sognefogdens Kone i Poulsgd. Christen Poulsens Kone Christen (P.....es] og Ungkarl Anders Christian Kirkegaard | Abrahamsdatter, Pedersine (I1052)
|
| 8548 | Madum Sogns kirkebor 1829-1861 LAN C 523 B - 9 Døde. Mandkiøn Aar og Lbnr.; 1843 - No. 1 Dødsdagen: d. 8de Februar. Begravelsesdagen: d. 14de Februar. Afdødes Navn: Peder Abraham Pedersen Afdødes Stand, Haandtering og Opholdssted: Almisselem og Blækenslager i Kirkhuus, Dødssted: Kirkhuus. Afdødes Alder: 41 Aar | Grønning, Peder Abraham Pedersen (I1048)
|
| 8549 | Madum Sogns kirkebor 1829-1861 LAN C 523 B - 9 Fødte, Qvindekiøn Aar og Lbnr.: 1844 - No. 6 Barnets Fødselsdato: 24. December Barnets fulde Navn: Anne Madsen Daabens Datum, hjemme eller i Kirken I Kirken d. 19/1-45 Forældrenes Navne, Stand Haandtering og Bopæl Huusmand og Blikkenslager Mads Christensen og Hustru Johanne Jensdatter. Fødested Søndbjerghuus Faddernes Navne, Stand og Opholdssted: Gaardkone Maren Christensd. og Karen Peder Pedersdatter, begge i Madum Kjærgaard, Huusmand Christen Rasmussen Smed Ungkarl Niels Sørensen Kjærgaard. | Madsdatter, Anne (I1054)
|
| 8550 | mag. 1781 27/6 (J.R. 218) rect. scol. Randers eft. profess. Chr. Karl Fr. v. Fuchs.(Rigsark. Seddelapp DANSKE CANCELLI). 1781 27/6 af Kongen beskikket til Rektor ved latinskolen i Randers eft. afd?de professor Chr. Carl Fred. v. Fuchs. Til sammes enke Marie Katrine Bredahl skal han i pension ?arligt betale 30 Rdlr. s?a l?nge hun lever og er Enke (Jy.Reg. 43.80 (nr. 218)). | Schi?th, Jens Riddermann (I2296)
|
| 8551 | Magda Kristensen Kristian Kristensen Dorthea Kristensen Anna Kristensen Martha Kristensen Olga Kristensen Agnes Christensen S?ren Smed Kristensen | Familie F76
|
| 8552 | Magdalena Glockengiesser or Rosenhard -------------------------------------------------------------------------------- Christening: 18 APR 1576 Nuernberg Stadt, Mittelfranken, Bayern -------------------------------------------------------------------------------- Parents: Father: Christoph Glockengiesser or Rosenhard Family Mother: Barbara Degier -------------------------------------------------------------------------------- Marriages: Spouse: P. Tramel Family Marriage: 22 APR 1595 | Rosenhardt Glockengiesser, Magdalena (I2976)
|
| 8553 | Magdalena hat Ihren Mann geliebt und ertrug nur schwer seine Traulosigkeit. Sie liess sich am 5. februar 1505 zu einer Bluttat hinreissen, so wird in einer alten Cronik berichtet. Fast besinnungslos vor Hass schnit sie der Maid die Nase ab und stach auf sie ein - ein grausiges Bild, was diese Worte in der Chronik aufzeichnen: ... die maid ligt auf den tod siech und die Beheimin leget man ins loch, lag darin 1? Tag, wann sie hat sunst gestochen und gesniten, Behaimin kam ungestraft aus" - Ihre baldige Befreiung erkl?art sich daraus, dass am 7. Februar der Rotschmied Jorg Behaim wegen Ehebruchs 4 Wochen in eine versperte Kammer auf einem Turm verwiesen Wurde. Die Ehe blieb weiter bestehen, sie hatten ein ganze Reihe von Kindern miteinander. | Beheim, Magdalena (I12037)
|
| 8554 | Magister Theologus und Pfarrherr zu Albrech (?) im Ulmiacher. | Glockengiesser, Wolffgang Theophilus (I4840)
|
| 8555 | Magister. Studerede Medicinen 7 Aar til Wittenberg, blev Provst og Pr?st til Sortebr. i Viborg. | L?venbalk, Peder Pedersen (I1923)
|
| 8556 | Magnus Barfod eller Magnus III Olavsson Berrf?tt (1073 - 1103) var konge af Norge fra 1093 til 1103. Han var s?n af Olav Kyrre. Magnus Barfod rejste i 1098 p?a togt til ?erne mod vest, og Orkney?erne og Hebriderne blev lagt under Norge. Derimod mislykkedes det for ham at tage land fra Danmark og Sverige. Magnus Barfod blev gift med Margrete Ingedatter (1085?1130). Hun blev siden kaldt for Margrete Fredkulla (Fredskvinde). Der er flere forklaringer p?a tilnavnet; if?lge sagaerne var det fordi han anlagde h?jskotsk dragt og if?lge Saxo, fordi han m?atte flygte barfodet for svenskerne. Han faldt p?a et togt til Irland. Magnus IV eller Magnus Sigurdsson den blinde (f?dt ca. 1115, d?d 1139) var s?nn av kong Sigurd I Magnusson Jorsalfare. Magnus den blinde var konge av Norge i tidsrommet fra 1130 til 1135. Harald Magnusson Gille var konge samtidig. Harald Gille tok Magnus IV til fange. I fangenskapet ble Magnus IV kastrert og blinda. I borgerkrigstida i Norge var det flere strider mellom ulike kongsemner. Starten p?a borgerkrigstida g?ar tilbake til da Sigurd Jorsalfare d?de i 1130. Makta blei delt mellom tre s?nner som holdt hver si hird. Nye kongsemner, som hevda ?a v?re kongss?nner, kom og gjorde krav p?a kongsnavn. Etter hvert utvikla stridene seg til ?apen krig mellom ulike flokker. Magnus IV blei igjen konge i tida fra 1137 til 1139, men da sammen med Sigurd Slembe og Sigurd II Munn. Magnus Barfot Kung 1093-1103 Levde 1073-1103 Magnus III Olavsson Barfot levde under ?aren 1073-1103, son till Olav Kyrre och kung ?over den nordliga delen av Norge 1093 och ensam kung ?over Norge ?aret d?arp?a, 1094. Magnus lade fr?an ?ar 1095 ?on Man, Orkney?oarna och Hebriderna under sig. Han ville dessutom ut?oka sitt rike ?at sydost genom att f?ors?oka er?ovra Markerna (Dalsland) fr?an kung Inge Stenkilsson av Svitjod, f?or s?a hade det varit f?orr menade Magnus. Det hela b?orjade med att han om h?osten 1099 l?at bygga ett f?aste p?a Kvaldins?o (K?allands?o) dit han f?orlade 300 noga utvalda m?an. D?a isen lagt sig kom Inge med en stark h?ar. Han erbj?od norrm?annen fri lejd mot att man avt?agade, vilket dock avvisades. D?a man slutligen gav upp sitt br?anda f?aste var det i ett nesligt avt?ag, utan vare sig kl?ader eller h?astar och d?ar var man fick mottaga piskrapp, vilket var synnerligen f?ornedrande. D?a mannarna omsider kom tillbaka till Magnus Barfot i Viken blev denne naturligtvis helt ursinnig och b?orjade omedelbart att organisera ett vederg?allningsanfall. Detta kom n?astf?oljande v?ar i Fuxerna med forts?attning p?af?oljande v?ar. De b?ada ingick dock en f?orlikning ?ar 1101 i samband med att man kom ?overens om gr?ansdragningen mellan Danmark, Norge och Sverige, ungef?ar d?ar som Bohus senare skulle uppf?oras vid G?ota ?alv. F?or att besegla f?ordraget ?aktade Magnus kung Inges dotter Margareta som d?arefter kom att kallas Fredkulla. Margareta fick Dal som f?orl?aning, s?a Magnus hade p?a s?att och vis f?att som han velat! Efter makens d?od gifte Margareta om sig med den danske Niels Svendsen. Tillsammans med honom fick hon sonen Magnus den Starke som blev kung av V?asterg?otland men slutade sina dagar i slaget vid Fotevik 1134. ?Ar 1102 gjorde Magnus Barfot ett nytt krigst?ag mot ?oarna i v?ast; Orkney?oarna, Hebriderna och b?ade ?ost- och v?astsidorna av Skottland och Irland. Men p?a hemv?agen ?aret d?arp?a, d?a man h?oll p?a att f?orbereda sin hemf?ard n?agonstans i Ulster, anf?oll irl?andarna. I striden fick Magnus f?orst ett spjut rakt genom b?ada l?aren och en stund senare ett yxhugg i halsen. Detta skedde p?a en m?andag, p?a Sankt Bartolomeus dag 1103 (24 augusti?). Magnus ligger begravd i Down s?oder om Belfast, d?aremot l?ar hans sv?ard Leggbit ha kommit ?ater till Norge. Tillbaka Allm?ant ans?ags Magnus Barfot att vara of?orsiktig och lite v?al snabb i handling d?a man var p?a expeditioner utomlands, men p?a detta svarade Magnus blott att Kungar skall man ha till ?ara och inte till l?angt liv. Han dog vid 30 ?ars ?alder. Tillnamnet Barfot eller Barben hade han f?att efter att ha kommit hem fr?an ett vikingat?ag v?asterut d?ar han och hans mannar anammat nya seder och bruk, bl.a. inneb?arande b?arandet av mantel och kilt. Enligt Snorre pryddes Barfots r?oda sk?old av ett gyllene lejon. Lejonet fanns ocks?a b?ade fram och bak p?a den korta r?oda silkesmantel han bar, lejonen var sydda av gult silke. Sv?ardet Leggbits hjalt var gjort av en valrosstand, och handgreppet var omlindat med guldtr?ad. P?a bilden t.v. ses Norges statsvapen vilket menas ha sina anor i 1200-talet - ett gult lejon p?a r?od botten, ett s?adant som Magnus Barfots...? Kanske kan man s?aga att Magnus Barfot var den siste* vikingen eftersom han h?oll p?a med plundringar v?asterut ?anda fram till sin d?od 1103. Men s?a dags i historien hade det blivit mer intressant med korst?ag till Det heliga landet, vilket sonen Sigurd for iv?ag p?a ?ar 1107. * Dock seglade H?akon gamle iv?ag med en flotta till Skottland ?ar 1263. Han var samkonge med H?akon (II) Magnusson Toresfostre til 1094 og regjerte s?a alene til han d?de i 1103. Han ble etterfulgt av sine s?nner i et samkonged?mme til 1123: ?ystein I Magnusson - konge 1103-23, Sigurd I Magnusson Jorsalfare - konge 1103-30 og Olav Magnusson - konge 1103-15. Etter at Sigurd Jorsalfare d?de i 1130 ble hans s?nn, Magnus IV Sigurdsson Blinde (konge 1130-35) tvunget til ?a samregjere med Harald IV Gille som hevdet at han var s?nn til Magnus Berrf?tt. If?lge ?Svenskt Biografiskt Lexikon? hadde Margareta og Magnus ingen barn. Da Olav Kyrre gikk bort, oppsto det et ?yeblikk en truende situasjon iNorge. S?nnen Magnus ble straks tatt til konge i Viken. Men Olav Kyrre hadde hatt en bror, som ogs?a het Magnus og som han et par ?ar hadde delt kongesetet med. Denne Magnus d?de alt i 1069, men han etterlot seg s?nnen H?akon. H?akon ble fostret hos kongehusets n?re frende, Tore p?a Steig i Gudbrandsdalen, og s?a snart det ble spurt at Olav var d?d, ga opplendingene ham kongsnavn. Han n?adde ogs?a til ?reting f?r fetteren Magnus, og lovte folket bedre k?ar enn f?r om de ville ta ham til konge - blant annet ville han befri dem for betaling av land?re og julegaver. H?akon ble da straks popul?r og tr?nderne tok ham til konge. De samme retterb?tene ga han s?a p?a Opplandene. Senere kom Magnus til Nidaros ogbeklaget seg over H?akons l?fter, og nektet ?a godkjenne dem. Situasjonen var ved ?a bli spent, begge kongene samlet folk og det tegnet til ufred, da H?akon plutselig ble syk og d?de alt v?aren etter. Folk s?rget dypt over ham. Tore p?a Steig tvilte n?a p?a at han ville f?a beholde Magnus' vennskap, slik han hadde stelt seg. Likevel er det vanskelig ?a forklare det han n?a gjorde: Han reiste flokk mot Magnus og pr?vde ?a f?a tatt til konge en dansk mann, en viss Svein Haraldsson. Det har, ikke helt ubegrunnet, v?rt gjettet p?a at faren, Harald Flette, stammetfra ladejarlende - annen forklaring p?a at han kunne settes opp som motkonge er det vanskelig ?a finne. Tore og Svein fikk f?lge av et par lendmenn, og i begynnelsen hadde de en smule medgang. Men noe grunnlag for reisningen fantes i virkeligheten ikke. Da flokken vendte s?rover fra et herjetog nordp?a, ble den oppbrakt av kong Magnus og anf?rerne ble hengt. Dermedvar Magnus ubestridt enekonge i landet. Magnus f?rte krig s?a godt som hvert ?ar mens han var konge. Han ledet h?rtog b?ade mot det danske Halland og mot det svenske G?otaland, uten at vi sikkertvet hvorfor. Men forholdene ved utl?pet av G?otaelv der de tre nordiske rikene m?ttes, var labile, og grensen mellom Norge og G?otaland var ikke endelig fastlagt. Magnus' m?al kan hav?rt ?a pasifisere omr?adene langs den ?konomisk viktige ferdsels?aren som G?otaelv var. Etter forhandlinger mellom kongene i de tre rikene ble grenseforholdene til en viss grad ordnet, og freden ble sikret gjennom ekteskap mellom kong Magnus og sveakongen Inges datter Margareta [Fredkulla]. Hendelsene ved G?otaelv kan ses p?a som et varsel om ?kt norsk interesse for det strategisk viktige omr?adet rundt elvemunningen, som et par hundre ?ar senere kom til ?a st?a i sentrum for nordisk politikk. Men Magnus' interesse var s?rlig vendt mot vesterhavs?yene og de norr?ne bosetningene rundt Irskesj?en. Han drog p?a to store krigstog i vesterveg, i 1098-99 og 1102-03. ?En av forklaringene p?a tilnavnet ?berrf?tt? er da ogs?a at hanskal ha kledd seg i kilt. Ett av Magnus' motiver for aktiviteten i vest kan ha v?rt ?a legge de skotske ?yene og Man under seg. Dette ble i hvert fall resultatet. Da orkn?yjarlene l?a i strid med hverandre, brukte han dette som p?askudd til selv ?a ta makten p?a ?yene,og han la under seg Sudr?yene, Man og andre ?yer. Han fikk til og med den skotske kongen til ?a anerkjenne den norske kongens overherred?mme over ?yene vest for Skottland. Magnus finansierte erobringene i vest gjennom plyndring rundt Irskesj?en og i Skottland. Nettopp under et slikt strandhogg i Nord-Irland sensommeren1103, ble han overfalt av overlegne irske styrker og drept. Etter Magnus' fall ble den aktive politikken i s?rvest oppgitt. Trolig hadde b?ade lendmennene, som kom til ?a styre s?a lenge Magnus' s?nner var mindre?arige, og hirdmennene f?att nok av de anstrengelsene det kostet ?a drive denne politikken. Og for b?ndene m?atte de hyppige leidangstogene utenlands ha v?rt en plage. ?yene i s?r og vest, med et visst unntak for Orkn?yene, kom derfor i en periode til ?a ligge utenfor den norske kongens innflytelse. Av de tre s?nnene til Magnus Berrf?tt, som alle ble konger, var det Sigurd, den nest eldste, som viste st?rst interesse for verden utenfor landets grenser. Han hadde deltatt i farens tog vestover, og 15-?aringen vendte etter farens d?d hjem til Norge. Sitt store ry, og tilnavnet ?jorsalfare?, fikk han etter ferden til Jerusalem (?Jorsal?), dit han som den f?rste europeiske konge drog p?a korstog. I 1108 la han ut med 60 skip, og p?a veien s?rover bes?kte han England, Frankrike, Castilla, Portugal, Balearene og Sicilia. Nordmennene deltok i en rekke kamper mot muslimene, og i det hellige land var de med p?a beleiringen av Sidon (n?a Saida i Libanon), noe som kunne ha endt med forskrekkelse dersom ikke venetianske galeier hadde dukket opp i det nordmennene var i ferd med ?a bli nedkjempet av en muslimsk fl?ate. Da Sigurd i 1111 vendte hjem etter f?rst ?a ha bes?kt Miklagard (Konstantinopel), brakte han med seg blant annet en flis av Kristi kors. Resten av Sigurds og br?dreneskongetid forl?p uten st?rre ytre dramatikk, med unntak av Sigurds omtalte h?rtog til Sm?aland. Sigurd holdt seg i slutten av sin regjeringstid mye i Konghelle, som han lot utbygge og befeste som et defensivt tiltak mot svensk ekspansjon ved G?otaelv. | Barfod, Magnus III Olavson (I2120)
|
| 8557 | Magstrup KB 1783-1816 opslag 227 nr 1 | Familie F3957
|