| Notater |
- Den hellige Arnulf (Arnold; lat: Arnolphus, Arnulphus, Arnoldus; fr: Arnoul) ble f?dt den 13. august 582 (andre kilder sier rundt 570) i Lay-Saint-Christophe ved Nancy i Frankrike. Han kom fra en ?stfrankisk adelsfamilie. P?a skolen utmerket han seg gjennom sine evner og sin gode oppf?rsel. I henhold til tidens skikk ble han sendt til hoffet til frankerkongen Theodebert II av Austrasia (596-612), den ?stlige delen av frankerriket (dagens ?st-Frankrike og Vest-Tyskland). Der fikk han en innf?ring i de ulike delene av statsstyret.
Under veiledning av hushovmesteren (major domus) Gundulf ble han snart s?a dyktig at han ble satt p?a den ordin?re listen over kongelige tjenestemenn og blant de f?rste av kongens ministre. Han ble domesticus og consiliarius regis og utmerket seg b?ade som milit?r kommandant og i den sivile administrasjonen, og p?a et tidspunkt var seks ulike provinser underlagt ham. Han giftet seg med adelskvinnen Doda, og de fikk to s?nner, Klodulf, en fremtidig biskop av Metz, og Ansegisel (Ansegilius, Ansegis, Angisilus) (ca 610-ca 679). Noen nevner en s?nn ved navn Martin, men dette regnes som tvilsomt.
Etter noen ?ar bestemte Arnulf seg for ?a trekke seg tilbake til klosteret i L?erins p?a den lille ?ya Saint-Honorat utenfor Cannes i S?r-Frankrike sammen med sin venn, den hellige Romarik (Romarich). Etter at hans hustru Doda var g?att i kloster i Trier, lot han seg i 612 vie til prest og var p?a vei til L?erins da han i 614 ble utnevnt til biskop av Metz i Lorraine etter at presteskapet og folket hadde bedt om det. Noen kilder sier at han ble biskop rundt ?ar 610 (eller i 616). Han ble bispeviet og skj?ttet sitt embete med from nidkj?rhet, selv om han fremdeles deltok i offisielle statsaff?rene som r?adgiver for kong Klotar II (613-28), som han hadde hjulpet p?a Austrasias trone, og han var l?rer for hans s?nn, kong Dagobert I (628-39).
Austrasias kong Sigebert (561-75) hadde i 567 giftet seg med den vakre Brynhilda, datter av visigoternes konge Athanagild. Hans bror, kong Kilperik av Neustria (561-84), som omtrent tilsvarer det moderne Normandie, tok s?steren Galsvinta til ekte. Kilperik hadde forst?tt sin elskerinne Fredegunda, men hun klarte ?a fange ham inn i sitt garn p?a ny, og innen kort tid ble Galsvinta myrdet i sin seng. Brynhildas hevnlyst f?rte til krig mellom br?drene. Sigebert vant, men Fredegunda lot en snikmorder drepe ham med en forgiftet dolk. Det lyktes Brynhilda ?a flykte til sin mindre?arige s?nn, Austrasias blivende konge Kildebert II (575-96). I hans navn hersket hun siden, i en stadig kamp mot et konspirerende aristokrati. Med glede mottok hun i 597 budskapet om Fredegundas d?d.
Men Brynhilda selv gikk en fryktelig skjebne i m?te. Aristokratiet avskydde henne som den fremmede og maktsyke kvinnen hun var, og hun ble tvunget til ?a flykte til Burgund, der Fredegundas s?nn Klotar II beseiret og fengslet henne. Alle hennes etterkommere ble drept, og i tre dager gjennomgikk den 80-?arige damen en utspekulert tortur. Til slutt ble hun bundet med den ene h?anden og den ene foten til halen p?a en vill hest, for s?a ?a bli knust av hestehovene n?ar dyret galopperte av sted. Dette skjedde i 613.
Arnulf og den salige hushovmesteren (major domus) Pipin den Eldre av Landen hjalp kong Klotar II av Neustria med ?a styrte dronning Brynhilda, og han ble dermed konge over hele frankerriket, selv om han i Edictum Chlotharii m?atte anerkjenne den austrasiske adelens maktposisjon. Da Klotar i 623 utnevnte sin femten?arige s?nn Dagobert I til underkonge i Austrasia, utnevnte han Arnulf og Pipin til henholdsvis verge og hushovmester (kanslere) for ?a styre Austrasia. Arnulf ble en n?r venn med Pipin og hans salige hustru Itta av Nivelles, og hans s?nn Ansegisel giftet seg med den hellige Begga, datter av Pipin og Itta. Pipin og Arnulf regnes dermed som stamfedrene til det karolingiske dynastiet, for Ansegisel og Begga ble foreldre til Pipin av Herstal (frankisk hushovmester 687-714), og hans uekte s?nn var Karl Martell (716-41), som igjen ble far til Pipin den Lille (741-68; konge fra 751) og bestefar til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800).
Arnulf ble stamfar til karolingerne, ogs?a kalt arnulfingerne etter ham, men hans eget opphav er b?ade usikkert og uten dokumentasjon. Noen har hevdet at Arnulfs far var en Arnoldus (ca 535-600) og at hans mor var Ada av Schwaben. Denne Arnoldus hevdes noen ganger ?a v?re s?nn av senator Ausbert av Moselle og den hellige Bertha av Kent (ca 565-612), datter av kong Karibert av Paris (561-67), men Bertha var gift med den hellige kong Ethelbert av Kent (560-616). Andre har hevdet at Arnulfs mor var prinsesse Bertha av Paris (539-640).
Andre som hevder ?a sitere frankiske legender, mener at Arnulf var s?nn av den hellige Bodegisel av Aquitania og hans hellige hustru Oda. Imidlertid regnes Arnulfs angivelige herkomst fra slekten til senator Ansbert, samt at han ble tilskrivet Bodegisel som far, Oda som mor og Doda som hustru, som en del av den tendensi?se karolingergenealogien og dens avledninger og utmalinger, og den regnes som ubrukelig for rekonstruksjonen av de historiske forhold.
Arnulfs nedstamming fra en ?Mellobaude? p?a 300-tallet kan ha v?rt en genealogisk fantasi for ?a smigre karolingerne. Ingen av disse navnene attesteres av n?r samtidige kilder: Mellobaude (320-76) ? Richemir (350-84) g.m. Ascyla (d. 352) ? Theodemir Magnus av Toxandria (370-414) g.m. Valentina Justina (d. 414) ? Klodvig den ripuariske (398-448) g.m. Hildegund av K?oln (399-450) ? Kildebert av K?oln (430-83) g.m. Amalberga (435-78) ? Sigebert den lamme (d. 509) ? Kloderik av K?oln (477-509) ? Munderik (500-32) g.m. Arthenia (500) ? Bodegisel I g.m. Palatina ? Bodegisel II (d. 588) g.m. Oda av Schwaben ? Arnulf (582?640) g.m. Doda (586-612).2
I 624 hjalp de to kanslerne til med ?a sl?a ned et oppr?r fra en Krodoald, og i 525/26 meglet Arnulf frem en forsoning mellom Dagobert og hans far Klotar II. Dagobert etterfulgte faren i 628 og ble enekonge over frankernes rike, som i tiden etter Klodvig mer og mer hadde delt seg i tre mindre riker: Austrasia, Neustria og Burgund. Dynastiet kalles merovingerne etter en viss Merovius (Merowech), som skal ha deltatt i slaget mot hunerne p?a De katalauniske marker. Etter Dagoberts d?d i 639 gikk det raskt tilbake med dynastiet, til karolingerne overtok i 751.
Vi har f?a informasjoner om Arnulfs aktiviteter som biskop bortsett fra at han deltok ved to konsiler, i Clichy i 626 og i Reims i 627. Han gjorde flere fors?k p?a ?a trekke seg tilbake fra bispeembetet, men f?rst i 629 kunne han g?a av, etter at han og Pipin hadde mistet det meste av sin innflytelse da Dagobert flyttet til Neustria for ?a styre hele riket derfra.
Arnulf kunne da trekke seg tilbake til fjellene i fjellkjeden Vogesene (Les Vosges) i bisped?mmet Strasbourg i Alsace. Her hadde hans venn Romarik p?abegynt den monastiske kommuniteten i Habundum ved elven Mosel som senere ble kalt Remiremont (Romarici Mons) etter ham. Arnulf slo seg ned like i n?rheten og levde der resten av livet som eneboer. Han levde et liv i avholdenhet med b?nn og faste, helbredet syke og fordrev onde ?ander.
Arnulf d?de den 18. juli 640 (16. august 641?) i Remiremont og ble gravlagt der. Ved hans grav skal det ha skjedd mange undre. Hans etterf?lger som biskop av Metz, Abbo, overf?rte i 642 Arnulfs relikvier til Metz, hvor de ble bisatt i Apostelkirken, som senere fikk navnet Saint-Arnoul. I dag befinner de seg i domkirken i Metz. Hans tredje etterf?lger som biskop av Metz ble s?nnen Klodulf (ca 660-ca 697).
Arnulfs biografi (Vita Sancti Arnulfi) ble skrevet like etter hans d?d, og hans liturgiske kult begynte p?a slutten av 700-tallet. Hans minnedag er d?dsdagen 18. juli; noen kilder sier 16. august (19. august). Hans navn st?ar i Martyrologium Romanum. Arnulfs attributt er en rive, og han er skytshelgen for ?lbryggere og blir ofte blandet sammen med den hellige Arnulf av Soissons, en annen bryggerhelgen. Saint Arnold Brewing Company i Houston i Texas har sitt navn etter ham. Han blir ogs?a ofte fremstilt med en fisk og en ring. Det skyldes denne lille legenden:
Arnulf skal ha kastet bisperingen sin i elven Mosel og erkl?rte at han ikke regnet sine synder for tilgitt f?r han fikk ringen tilbake. Og den kom snart tilbake ? i magen p?a en fisk han skulle til ?a spise.
(http://www.katolsk.no/biografi/ametz.htm)
Efterkommere af Biskob Arnulf af Metz: http://www.forumaero.aerogenealogy.dk/forum/efterkommere%20af%20biskop%20arnulf%20af%20metz.pdf
|
582 - 640 (58 years)
[1] 